Om å bli vingeklippet



Det som er igjen av forige helgs rosebukett er vingeklippet og overlever en helg til.


Har du noen gang hatt følelsen av at du er blitt vingeklippet
eller vært redd for å bli det?
At noen eller noe har tatt fra deg muligheten til å fly
akkurat dit du vil og når du vil?

Er du så heldig at du har gått gjennom livet
uten å føle på begrensingene?
De som andre, annet eller
bare du har satt for deg selv?

Når man tar på seg ansvar for annet
enn seg selv
føles det for noen å bli vingeklippet

Når noen eller noe tar fra deg et privilegium
kan man føle seg ganske så vingeklippet

Slik er livet
Vi får utdelt
vingene
mulighetene
begrensingene

Så får vi gjøre det beste ut av det

Disse peonene hadde jeg store forventninger til
men
de hadde nok blitt vingeklippet
enten av gartneren eller meg
De slo aldri ut sine blader
de bare svant hen og døde

Heldigvis
jeg er sikkert blitt vingeklppet mange ganger
jeg setter mange begrensinger for meg selv

Slik er livet mitt


Jeg vil likevel fly enda litt mer
før jeg svinner hen og dør.

Nasjonaldag med vannkringler og vin

Her jeg bor er det vannkringler som gjelder

på nasjonaldagen

Det er visstnok en eldgammel tradisjon

i storbyen nær der jeg bor

I dag har jeg smakt ekstra godt etter

og

prøvd å nyte denne tørre, litt søte kringlen

som kommer på bordet denne ene gangen i året

Jeg tok en til kaffen

etter

rømmegrøten

spekematen

og

potetsalaten

I mangel av annen kaffemat

smakte den ikke så værst

Tilog med rømmegrøten

smakte fortreffelig idag

Jeg spiser grøt to ganger i året

I dag er første unnagjort

Likevel er denne vinen

dagen

og kanskje for ever, ever best

Jeg får nyte hver dråpe

får den kanskje aldri igjen

Den er julegaven fra nevøen i California

flybåren for anledningen

Den har stått og ventet

på en passende anledning

Bare et glass

for det var jobb i dag

det blir jobb i morgen

og vinen holder seg med korken på

til

det blir helgefri

Rødvin gjør meg vanligvis trett

ikke denne

Den fikk meg bare i et

skrivende humør

sånn på tampen av nasjonaldagen



Om å gjøre absolutt ingenting..på en lørdag..

Kvalifiserer

å drikke boblevin

og spise tomatsalat

til

noe annet enn trivsel på en lørdagskveld?

Tror ikke det

Hvorfor har jeg alltid et snev av dårlig samvittighet

de dagene

jeg gjør absolutt ingenting?

Kan man ikke bare trives en hel sammenhengende dag?

Jo

Bare det at for meg henger trivsel som oftest sammen med

å gjøre absolutt ingenting

Min definisjon av absolutt ingenting

er

å gjøre alt annet enn husarbeid

Man skal liksom få så god samvittighet

om man vasker gulv og rydder klær

FØR

man gjør absolutt ingenting

Da er jo hele vitsen med å gjøre

absolutt ingenting

borte

Hva gjør man egentlig når man ikke gjør

noen ting

på en lørdag?

Jeg tok dette mislykkede bilde av de nydlige rosene

jeg fikk på fredag

Har lekt litt med saturering og tonekurve

og prøvd å lære litt

Jeg har sydd opp to bukser

klar til ferien

Jeg heklet to runder på

Casperteppet

slik at det skal være klar til piknik i

parken neste måned

Bildet ble uklart

fordi

linsen på Anroid telefonen

var altfor svett

fordi

Jeg klarte å opprette

Twitter konto

og kvitret

ut i verden

på engelsk

Fikk to følgere

en av ukjent årsak

den andre av barmhjertighet

tror jeg..

Så nå er jeg et steg videre

klar til å forlate

husarbeid for alltid

og

forsvinne inn i den digitale verden

Dagen i dag skal brukes til å opprette en ny mailadresse

Gmail

Hvorfor det?

Fordi den andre halvdelen som

gir meg dataråd

og

ber meg være forsiktig

med hva jeg formidler

synes det er en god ide.

Det synes han også om

Facebook

og

Twitter

Så da er han sikkert godt fornøyd med at

jeg gjør absolutt ingenting på en lørdag

så lenge jeg gjør det på en søndag?



Mai, du ustabile milde..

Mai startet med sol og varme

Månedens første middag på terrassen

Vi satt der og nøt både solen og spagettien

Akkurat som Lady og Landstrykeren

Vi tenket at nå er det vår

 Humøret steg i tankt med varmen

Eneste bekymring i heimen var tanken på mangel av solkrem

Noen få dager senere så det slik ut på Lady og Landstrykerbordet.

På med ullsolene, frem med pledd og på med varmen.

Neste fridagsmiddag måtte spises inne

For å varme opp stemningen laget jeg dessert

Pannacotta

Jeg kjøpte vakre peoner til kr.25 pr stk.

Første døgnet hang de med blader og blomst

Nå etter fem dager har en av dem så vidt begynt å åpne sine kronblader

De har gått i dvale i en vinterkald stue

Jeg nekter å bruke kw nattestid i Mai

Lyspunktet er at for en hundrelapp får man evigvarende blomster i mai

Dagen i dag er våt og grå

Amaryllisen som har kommet ut av blomstringsyklusen titter ut på regnet

Slik ser det ut på altanen

Fiolene ser ut til å klare so, snø og regn

De er det vi kan kalle akklimatiserte

Det er derimot ikke jeg

Jeg ligner mer på koriander og rosmarin

De henger såvidt med i vinduskarmen

Noe visner

Noe vokser

Kroppen følger temperaturen

Opp og ned

Ned og opp

Den innhalerer pollen og fuktig luft

Det knirker i ledd

og drypper fra nese

Den nekter å tro at man kan bli forkjølet i mai.

Den skriver det på arket for allergi

Det er noe de fleste får i mai

Det kjennes bedre å lide av noe alle har

Derfor har kroppen sett bunnen av denne koppen

to ganger allerede imorges

Og et krus av latte macchinato

Enda er klokken bare 9.30

den 9 mai 2012

Likevel skal jeg gi deg en sjanse

du ustabile mai

Det er enda mange dager igjen

der du kan bevise at du

fremdeles lever opp til

Mai, du skjønne milde

Ps.

9 mai 2011

På besøk på en kypriotisk geitegård

smakte

ost

likør

plukket sitroner

Italienske matopplevelser

Det er rart hva man kan drømme om en morgen i mai

når nattens snøfall fremdeles ligger på nabotakene

og solen strever med å komme frem

bak skyene

for å

 smelte 

varme

og

gi oss tilbake

følelsen av vår

Jeg drømmer om maten i il paese del sole; Italia, solens land.

Gnocci med reker og basilikum.
Et måltid fra en av småbyene på Amalfikysten 2010

Farfalle, sommerfuglpasta med noe ukjent.
Fra Roma 1 september 2011
Kvelden før et bryllup med så mye godt at dette har gått i glemmeboken, men godt var det.

I dette romanske bryllupet var det et hav av antipasta i timene før hovedmåltidet.
Mens brudeparet ble fotografert minglet vi og spiste oss altfor mett.
Her fra bordet med sjømat.

Spekemat i alle varianter
Gjestene koste seg i den flotte gårdshagen en halvtimes kjøretur fra Roma sentrum
Jeg skjønnte ikke helt at det senere skulle serveres 3 retters middag
og en dessertbuffet uten ende

Likevel er det stunder der det enkle er det beste.
Har spist mange gode måltider ved dette kjøkkenbordet i Roma
Tomatsalat og brød hører alltid med.

Og frukt, men ikke så overdådig som dette.

Jeg har lært meg å lage minst like god pannacotta som denne.
Ellers får jeg prestasjonsangst når jeg skal kokkelere med italienere.
Kjøttkaker i brun saus og raspeballer blir liksom ikke kulinarisk korrekt
Laks og tørrfisk derimot..
misunner de oss.

Denne raviolien er håndlaget et sted i Trastevere og fylt med ulike oster, nøtte blandinger og annet godt.
Valgt med omhu for anledningen.
Det er det bare slik det er i det italienske kjøkken.

De aller beste italienske minnene kommer likevel når jeg ser denne pizzabiten.

 Siden 1984 har vi spist akkurat denne typen på promenaden i Villamare.

Den lages bare om sommeren.

Familien som driver bakeriet på dagtid, åpner dørene for pizzaelskere på kveldstid.

 Det var barnas første møte med den italienske pizza.

De forbinder den fremdeles med sol, sommer og ferie.

Men alt dreies seg likevel ikke bare om pasta og pizza
Jeg har ikke vist all sjømaten som er spesialiteter i syd Italia.
Det fiskes mye fra havet.
For ikke snakke om alt det grønne
frukt, vin, kaker..og likører..
Her er et av fjorårets enkle  gyldne øyeblikk.
En kopp te
Aprikos og kirsebær
Havet
Solen
Meg

Vi som bor under regnbuen

Denne regnbuen kom i mai 2007.

 Den stod som en bue over hele fjorden.

Fra et nabotaket til et annet.

I forige uke sang hele landet om barn av regnbuen.

Det gjaldt å ta en kjær sang tilbake

fra en person som har skadet folkesjelen vår.

Det er nok det jeg vil tenke på

når regnbuen kommer over fjorden

over nabotakene.

Vi er heldige

som bor under regnbuen.

Vårblomst te

Jeg har gledet meg til å åpne denne
Spring flower tea
kjøpt på Indiska
i yr
på hovedstadsturen forige helg

Solen står høyt over skydekket
det ligger som et sjal
rundt storbyens fjell

1 mai
fri
sol
og et værvarsel på 16 grader

Jeg har planen klar
terassebordet skal opp fra garasjen
det skal vaskes
pyntes med levende vårblomster
Så skal jeg sette meg ned
med
en kopp
Vårblomst te

PS:
Det smakte like godt som det ser ut

Det er bare sånt man får når det er vår

Hvem skulle tro at denne stauden kunne framkalle gangsperr?

Eller denne?                                                                                

Enten man bruker en gammel rusten rive

Eller bruker redskap som dette..

 

Det slår aldri feil

Når man bruker hagemusklene for første gang

får jeg gangsperr

Heldigvis er det ikke bare meg

Selv motorsykkelkaren på jobb

hadde jobbet i hagen

med et gjerde

Sprekingen satt der og kjente det

på litt andre steder enn meg

Det var godt å få det bekreftet

at det

ikke bare var

meg

alder

kjønn

Det er bare sånt man får

når det er vår.

http://sprek.bt.no/sprek/2570635Gangsperr-na-igjen--10650.html

La humla suse

De siste dagene har jeg, kroppen og tankene vært litt ute av fokus.

Slike dager fokuserer jeg på de små ting i livet

Slik som denne tesilen jeg kjøpte på Indiska på mandag, før fokuset forsvant.

 Bak henger det nydelige kortet Eva har laget.

Et lysglimt.

Det er også denne fine blomsten jeg fikk da min snille nabo kom på besøk.

 Tekannen er den gamle hverdagskannen.

 Den har stått der siden igår da min far kom innom .

Også han liker te.

 Vi diskuterte effektivitet og evnen til å slappe av.

Hans konklusjon ble at jeg lignet på min mormor som kunne sitte seg ned og "la humla suse" selv om kjøkkenet fløt.

 Det tok jeg helt som en kompliment

Min andre halvdel styrer den delen av heimen så om det flyter der er det iallefall ikke humla sin skyld.

 Naboen har forstått min forkjærlighet for tekanner og kom også  med disse nydelige serviettene.

 De er så fine at de ikke kan brukes før det blir en helt spesiell anledning. 

Til da skal de få  pynte opp og minne meg på at det er de små gode øyeblikkene der en får litt, gir litt og deler noe sammen som betyr noe.

I alle de andre øyeblikkene er jeg bare menneskelig og gjør mitt beste..

Denne eføyen som jeg fikk av min beste venninne sist hun var her er også kommet litt ut av fokus. Den vokser villig vekk og trenger å trimmes og bindes opp. Likevel er det noe i meg som sier:

La den være fri og la akkurat den humla suse enda noen dager.

Gjør det noe om jeg og eføyen er litt ute av fokus

så lenge humla suser?

På tide med et pusterom?

 

          Det handler om å våge

når man kan velge å la være..

Denne puten finnes på

Senter for Livsmestring i Jølster

i en sofa der

Jeg var der

ikke for å lære å mestre livet

men for å få litt

faglig innput sånn jobbmessig

Sammen med andre fjerne kollegaer

ble det noen fine dager

der fokuset var på konfliktløsing

men også

aller mest på oss selv

Det var lagt opp til at vi skulle få

et pusterom

helt for oss selv

Legg til bildetekst

Denne uken har fikk jeg en et halvtimes pusterom i sol
på denne benken i botanisk hage i Oslo
Helt alene prøvde jeg som vanlig å nærme meg et tre
Det ble bare nærhet til en varm benk
og til solen
som dukket opp etter timer med yr

Jeg prøvde til og med å se inn i sjelen til en tulipan 

Kanskje det virkelig er på tide å få seg et pusterom?

Ikke bare be andre mennesker om

å trekke pusten dypt inn

holde pusten

og

puste ut?