Rusten i kantene og verd sin vekt i gråstein.

Det er meg.

Denne kassen er også rusten i kantene.

Den er verd sin vekt i rullestein,

Perfekt formet av havet.

Av rullende bølger.

Vakre, tidløse, pene som dekorasjon.

Jeg er formet.

Av erfaring som har rullet jevnt og rolig innover meg.

Av solskinn, regndråper, vind og noen ganger orkankast.

Av livet.

Jeg er ikke perfekt formet og ikke egnet som dekorasjon.

Jeg er verd min vekt i gråstein.

Sterk, ujevn i kantene og god nok til den grunnmuren min verden er bygget på.